Beregn karbonavtrykket fra løpet ditt

Hvor mye CO2 produserer løpet mitt?

Det er vanskelig å vite hvordan vi påvirker miljøet - det er så mange faktorer og variabler som henger sammen. En vanlig måte å måle et individs, et objekts, en tjenestes eller et produkts påvirkning på miljøet på er å beregne hvor mye karbondioksidutslipp det produserer. karbonfotavtrykk.

Vi har gravd i data fra ulike kilder med mål om å utvikle en enkel kalkulator for å *estimere CO2 effekten av de enkelte løpene. Vi oppgir også hvor mange trær du kan plante hvis du vil kompensere for utslippene i forbindelse med arrangementet ditt ved å plante nye trær (fordi de "spiser" karbondioksid og produserer oksygen når de driver fotosyntese). Ambisiøst? Ja, det synes vi! Men det er det vi elsker å være 😉.

Last ned karbonkalkulatoren for løp

Merk: Dette er ikke en klimakompensasjonssertifisering eller lignende - det er kun ment som en kalkulator til personlig bruk, slik at du kan få et inntrykk av hvor stor innvirkning løpet ditt har på miljøet. Resultater, data og referanser skal derfor ikke brukes til "offisiell" publisering.

*Estimat betyr i dette tilfellet en nøyaktighet innenfor en størrelsesorden (dvs. at den virkelige verdien ligger innenfor en faktor 10 fra estimatet).

Se denne videoen med Hector som forklarer karbonkalkulatoren: 

Forutsetninger, forklaringer og kilder rundt våre utslippsberegninger

For å være så transparent som mulig, følger her en liten diskusjon om kalkulatorens metode og begrensninger. Les videre hvis du er interessert i dette. Tilbakemeldinger er alltid velkomne - hvis du har en idé om hvordan kalkulatoren kan forbedres, en bedre kilde eller en begrunnet metode for endring, vil vi gjerne høre fra deg.

Transportutslipp i forbindelse med løp

Dette var uten tvil det enkleste å kvantifisere - ved hjelp av data fra databasen for klimagassutslipp er det enkelt å gjøre en nøyaktig og pålitelig vurdering av effekten av hver kilometer deltakerne reiser til løpet. Usikkerheten ligger i beregningen av hvordan deltakerne kommer seg til løpet. For å få et godt grep om dette anbefaler vi at du gjennomfører en spørreundersøkelse blant deltakerne. Dette gjøres best på selve løpet (for eksempel når de henter startnummeret sitt eller når de går inn på arenaen). Bare to enkle spørsmål: Hvordan kom du hit i dag? Hvor langt har du reist for å komme hit? Deretter kan du ekstrapolere slike data til neste år.

En annen metode er å beregne en "øvre" og "nedre" grense for løpet. Viktige parametere i beregningen er antall deltakere og hvordan de reiser. En øvre grense vil være det maksimale antallet deltakere som reiser den maksimale distansen/tiden til løpet. Den nedre grensen er det minimale antallet deltakere som reiser den minimale distansen/tiden til løpet. Sammenlign disse to verdiene for å finne ut hvor store de "reelle" karbonutslippene fra transport vil være.

Det er verdt å merke seg at med mindre du arrangerer et superlokalt løp, vil transport sannsynligvis utgjøre størstedelen av de tilknyttede utslippene.

Kilder: 

• https://ghgprotocol.org/ghg-emissions-calculation-tool
• https://www.iea.org/fuels-and-technologies/electricity

Utslippsberegninger basert på løpslokaliteten

For regioner og lokaliteter ble det samlet inn data om arealet på hvert kontinent, og dette tallet ble deretter delt på antall "betydelige" land på kontinentet (vi ekskluderer svært små nasjoner). Dette gir et gjennomsnittlig areal per land på et gitt kontinent. I Nord-Amerika dividerte vi for eksempel med 3, og i Europa dividerte vi med 43. Kvadratroten av dette tallet gir dermed den "gjennomsnittlige" bredden eller lengden, i et svært grovt estimat, for et gitt land i regionen/kontinentet. Denne "innenlandske avstanden" kan deretter brukes til å beregne transportkostnadene for t-skjorter, medaljer, mat osv. innen regioner og lokalt innen land. Vi gjentar at dette er et svært grovt estimat, men det ligger innenfor de feilmarginene vi har satt oss - å komme innenfor en størrelsesorden fra det riktige svaret.

For øvrig er karbonutslippene fra ulike transportsystemer basert på CO2 per passasjerkilometer. Da vi bestemte oss for CO2 per medaljekilometer, antok vi at en gjennomsnittlig "passasjer" veier 70 kg (noenlunde nøyaktig basert på voksne mennesker globalt) - og dividerte med dette for å få CO2 per kg kilometer.

Utslipp fra T-skjorter til løp

Carbon Trust, en britisk NGO, har utarbeidet en "Clothing Report" som beskriver karbonutslippet fra ulike typer klær, fordelt på produksjon, transport og bruk. Rapporten er fra 2011, så det er sannsynlig at dataene er litt utdaterte og sannsynligvis ligger i overkant av estimatene i forhold til dagens t-skjorteproduksjon. Vi anså imidlertid dette for å være en konservativ måte å estimere på, og vurderte det derfor som ok. I alle fall innenfor en størrelsesorden av det "riktige" tallet. En t-skjorte ble estimert til å veie 125 g.

Kilde: https://www.carbontrust.com/resources/international-carbon-flows

Utslipp fra løpsmedaljer

Dette var et vanskeligere estimat å gjøre. Vi antok at medaljene var laget av sink (de fleste metallmedaljer har sink som grunnmateriale). Hver medalje ble antatt å veie 50 g. Beregningen er ganske enkelt karbonutslippet for å produsere denne mengden sink. Bånd og annet som utgjør medaljene, er utelatt som ubetydelig. Dette gir sannsynligvis et lite underestimat, og det finnes helt sikkert medaljer som veier mer enn 50 g. I disse tilfellene bør du vurdere å multiplisere tallet med en liten prosentandel. Hvis medaljen veier 100 g, kan du doble basiskostnaden - hvis den veier 75 g, kan du multiplisere med 1,5 osv.

Kilde: https://www.mdpi.com/2075-163X/7/9/168/pdf

Utslipp fra godteposer i løpet

Goodiebagen er en favoritt blant mange typer arrangementer og skaper begeistring blant deltakerne ved startnummerinnsamlingen. I den lille goodiebagen er det forutsatt at det følger med en PET-vannflaske og et antall trykte brosjyrer og reklame. De mellomstore og store posene koster henholdsvis 2 og 4 ganger så mye som den lille posen. Hvis du har betydelige gjenstander (mat osv.), kan dette estimeres i avsnittet om løpsmat eller med ytterligere passende faktorer.

Kilder: 

• https://www.nature.com/articles/npre.2009.3407.1
• https://projectsites.vtt.fi/sites/leader/www.vtt.fi/sites/leader/en/adv_leaflet_cf_2010.pdf

Utslipp knyttet til løpsarenaen

Løpsarenaer er kompliserte å beregne, hver enkelt løpsarena er veldig spesifikk og unik, og en helt nøyaktig vurdering er umulig. Vi har likevel forsøkt å få tak i et estimat for små, mellomstore og store arenaer. En liten arena ble antatt å bestå av noen plastskilt, noen stålbarrierer og en rull med tape. Data for denne beregningen ble hentet fra den britiske regjeringens rapport og beregningsverktøy for å vurdere karbon i et byggeprosjekt. En middels stor arena ble antatt å være tre ganger så stor (og dermed karbonbelastende) som en liten arena. En stor arena ble antatt å være ca. 2 ganger så stor som en middels stor. Dette kan føre til en underestimering av en nyinnkjøpt løpsarena, men det er hensiktsmessig å anta en viss gjenbruk av utstyr og skilting, noe som kan kompensere for denne underestimeringen.

Kilde: https://www.gov.uk/government/publications/carbon-tool

Utslipp fra utstyr for tidtaking av løp

En penn og et papir var ganske enkelt å estimere basert på et par kilder. Selv om dette estimatet er svært unøyaktig, er det så lite at det ikke spiller noen rolle for det samlede regnestykket. Timing-appen er basert på hvor mye strøm som kreves for å lade én mobil enhet. Et konservativt estimat på 20 Wh gir likevel en verdi som er rundt 5 ganger mindre enn med penn og papir.

Tidtakingsutstyret er langt vanskeligere å estimere. Her antok vi at et gjennomsnittlig løp med rundt 500 deltakere ville trenge digitalt utstyr til en verdi av "10 datamaskiner" (ca. 1 laptop, 3 dekodere, antenner, matter og brikker). 1 bærbar PC, 3 dekodere, antenner, matter og brikker).. Det er logisk å omregne mengden tidtakingsutstyr til tilsvarende datamaskiner, ettersom en datamaskin har et ganske veldokumentert karbonforbruk i dag.

Det er klart at store arrangementer må multiplisere denne verdien hvis de har mye utstyr. Et arrangement med 5000 deltakere er imidlertid ikke det samme som 10×500 deltakere. Det er stordriftsfordeler med tidtakingsutstyr, så dette bør tas i betraktning.

For å beregne karbonet ved gjenbruk av utstyr har vi antatt en gjennomsnittsalder på 15 gjenbruk. Det er klart at noe utstyr har blitt gjenbrukt mye mer - men det finnes også mye nytt utstyr der ute. For et "Timing Company" har vi anslått at de bruker utstyret oftere, og anslår 10 ganger så mye bruk i forhold til normal gjenbruk. Vi dividerer derfor karbonet fra det nye utstyret med gjennomsnittsalderen for å estimere karbonet for gjenbruk av tidtakerutstyr.

Kilder:

• https://ethicalstationery.com/its-just-a-pen-right/
• https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0959652611004409
• https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/pc-carbonfootprints-jh-ecci2.pdf

Utslipp fra mat og forsyningsstasjoner

For å få en oversikt over etterfesten og alle bananene du serverer etter løpet, har vi gjort et estimat over hvor mye mat hver deltaker spiser i løp med et par forsyningsstasjoner, løp med flere forsyningsstasjoner og løp med mat etter løpet. Vi startet med å finne data om CO2/2000 kcal for ulike dietter på ulike steder (kilden til dataene var en vitenskapelig studie utført i 2014 om dietter i Storbritannia). Disse dataene ble deretter lagt til transport avhengig av hvor maten kom fra. Deretter estimerte vi hvor mange kalorier som forbrukes ved hver type arrangement. For "1-2 hjelpestasjoner" antok vi et forbruk på 500 kcal per deltaker, for "flere hjelpestasjoner" antok vi et forbruk på 1400 kcal og for "hjelpestasjoner og mat etter løpet" antok vi et forbruk på 2200 kcal.

Kilde: https://link.springer.com/article/10.1007/s10584-014-1169-1

Treekvivalenter for å kompensere for utslippene fra løpet ditt

Hvor mye CO2 absorberer et absorberer et tre? Vel, dette er en debatt som er større enn denne bloggen gir rom for, og forskningen viser mange ulike svar. Vi har imidlertid lagt til grunn et konservativt tall og vil gjennomgå dataene fortløpende. Alle trær er forskjellige, noen vokser raskt, andre sakte, og noen binder mer karbon enn andre (avhengig av art og lokalitet). Foreløpig bruker vi beregningene fra One Tree Planted basert på Winrock Internationals karbonlagringskalkulator, som i gjennomsnitt gir 10 kg CO2 per tre.

Hvis du er interessert i hvordan du kan plante flere trær ved hjelp av deltakernes kilometer, kan du ta en titt på Earth Runs for alt det flotte arbeidet de gjør på dette området. Her kan du også få 5 måter å gjøre løpet ditt mer bærekraftig på.