Hvordan fungerer et RFID-brikkesystem for tidsstyring?

I dette innlegget forklarer vi hvordan tidtaking med brikke fungerer, og klargjør noen av de vanligste begrepene som er viktige å kjenne til når du skal sette deg inn i alternativene for tidtaking til løpet ditt. 

Merk at denne artikkelen fokuserer mest på chip timing, hvis du velger mellom App Timing og Chip Timing, kan du lese denne sammenligningsartikkelen som vil hjelpe deg med å finne ut hvilken metode som er riktig for ditt løp. 

Hvis du er på utkikk etter maskinvare eller programvare for Chip Timing, kan du få en gjennomgang og en sammenligningstabell over alle tilgjengelige leverandører i dette innlegget.. 

Dette innlegget i videoformat:

Aktive og passive chip-timingsystemer

Det finnes to typer chip-tidtakingssystemer aktive og passive.

Aktive systemer har større batteridrevne brikker, der brikken brikken overfører signaler til mottakere og dekodere (eller transpondere). De fleste er intensitetsbaserte intensitetsbaserte systemer. Det finnes også fasebaserte systemer. I et fasebasert aktivt system, transceivere "vekke" brikken først. Aktive systemer kan vanligvis gjenbrukes.

Passive systemer har en "passiv" brikke som kan bygges inn i for eksempel en nummerlapp. Brikken reflekterer signaler. Disse leses deretter av transceivere når brikken passerer i nærheten. Passive brikker er ofte til engangsbruk.

Selv om systemene er "aktive" eller "passive", fungerer de i hovedsak på samme måte. Brikkene leses av en RFID-mottaker (radiofrekvensidentifikasjon), transponder eller sender/mottaker, dekodes og sendes deretter videre til tidtakingsprogramvaren for behandling og opplasting. Men i noen typer tidtakingsutstyr lagres dataene på selve brikken, som deretter leses av ved målgang. Denne typen maskinvare brukes i løp der avstanden til deltakerne gjør at utstyr, overføring og datasignal ved sjekkpunktene er begrensende faktorer (f.eks. fjerntliggende fjellmaraton, eventyrløp og orienteringsløp).

Annen viktig terminologi for chip-timing 

Mottaker. En enhet som mottar elektromagnetiske signaler

Transceiver. En enhet som både sender og mottar elektromagnetiske signaler.

Transponder. En enhet som mottar signaler, behandler dem og svarer på en forhåndsprogrammert måte.

Dekoder. En enhet som dekoder elektromagnetiske signaler fra brikker til lesbare data for programvare. Ofte en komponent i mottakere, transceivere og transpondere.

RFID. Radiofrekvensidentifikasjon. Den elektromagnetiske bølgen eller signalet ligger i radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.

Intensitetsbaserte systemer (RSSI - Received Signal Strength Intensity). Et aktivt tidtakingssystem som måler intensiteten til de mottatte signalene for å bestemme hvor brikken befinner seg (en sterkere signalintensitet korrelerer med at brikken er nærmere mottakeren). Vanligvis er det mulig å oppnå en nøyaktighet på 0,2 sekunder.

Fasebaserte systemer. Et tidtakingssystem som måler faseendringen i et aktivt elektromagnetisk signal for å bestemme brikkens posisjon. Dette systemet er mer nøyaktig (omtrent en størrelsesorden bedre) enn RSSI-systemer, og er derfor vanlig i motorsport og andre løp der det er viktig med høy nøyaktighet på runde-/måltider.

UHF.ultrahøy frekvens (en beskrivelse av frekvensen til en elektromagnetisk bølge eller signal)

Duellfrekvens. To bølger med ulik (lavere) frekvens sendes ut samtidig. De lengre bølgelengdene (lavere frekvens) gjør at denne typen chip kan sende signaler gjennom vann, gjørme, mennesker osv. Avlesningsnøyaktigheten er høyere på grunn av minimale refleksjoner og mindre rekkevidde. Avlesningshastigheten er imidlertid lavere sammenlignet med UHF. Kostnaden per brikke er selvsagt høyere enn for engangsbrikker, men fleksibiliteten er egnet for OCR, svømmeturer og våte, gjørmete miljøer.

NFC chips. NFC (Near Field Communication) er en teknologi som er mest kjent innen betaling (tenk kontaktløs betaling med kredittkort eller mobiltelefon). Den brukes også i enkelte tidtakingsteknologier. Deltakerne har med seg en brikke som fungerer som en identifikator som kan leses av en Near Field-mottaker.

App for tidtaking. Vanligvis en digital versjon av den klassiske penn/papir/stoppeklokke. Svært kostnadseffektiv og enkel å bruke (krever ingen spesialkunnskap). Umiddelbare resultatlister. Egnet for mindre løp eller lengre løp der deltakerne er spredt etter hvert som de passerer sjekkpunkter og målstreker. Krever vanligvis manuell bruk og har en nøyaktighet på et sekund eller to (ganske lav sammenlignet med brikketidtaking). Menneskelig relatert feilrate, men vanligvis lett å rette opp.

Åpne data. Det betyr at dataene fra tidtakingsbrikkene og mottakerne er ukrypterte og kan brukes og overføres mellom ulike plattformer etter behov. Hvis dataene ikke er åpne, betyr det at de bare kan leses av den proprietære programvaren som er utviklet av selskapet som eier tidtakingssystemene og maskinvaren. Dette er selvsagt mindre fleksibelt og binder deg til et bestemt system.

Låst system. Når systemet er låst, betyr det at alt bare fungerer med kompatible enheter og programvare. Derfor må du bare bruke brikker, dekodere, lesere, matter osv. fra det aktuelle selskapet. Dataene etter løpet kan være åpne for overføring eller ikke. Et ulåst system kan leses av alle ulåste enheter, uavhengig av produsent.

Vi håper det oppklarer saken! Husk å ta en titt på sammenligningstabellen i dette innlegget hvis du er på utkikk etter en leverandør. 

Fant du denne artikkelen nyttig? Hvis du vil ha flere tips abonner på nyhetsbrevet vårt!